9/5/2017 0 Comments Hva Som Tungen Knyttes VoksneHva er Smakens uke? FOR LÆREREN1 FOR LÆREREN Hva er Smakens uke? Smakens dag begynte i Frankrike i 1. Smakens uke to år etter. I 2. 00. 8 markerer Frankrike Smakens uke for 1. I tillegg blir det servert spesialmenyer på flere restauranter landet rundt, og det holdes en rekke andre arrangementer i smakens tegn. Med årene har Smakens uke spredt seg til flere europeiske land, blant annet Storbritannia, Belgia og Danmark. I Norge ble Smakens uke markert første gang i 2. Franske ambassade og Det franske kultursenter. Siden 2. 00. 6 har Landbruks- og matdepartementet stått bak Smakens uke. Målet er å fremme matglede og matkvalitet, og å bevisstgjøre oss vårt lands gode råvarer og vår kulinariske arv. Som et ledd i Smakens uke (uke 4. Med smak på timeplanen, et undervisningsopplegg for elever på 6. Med vennlig hilsen Opplysningskontoret for brød og korn Opplysningskontoret for meieriprodukter Opplysningskontoret for frukt og grønt Opplysningskontoret for kjøtt Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt Landbruks- og matdepartementet SIDE 1. Med SMAK på timeplanen Blant aktivitetene under Smakens uke, håper vi at det nye undervisningsopplegget Med smak på timeplanen vil bli et morsomt og lærerikt prosjekt, som du som lærer vil ta i bruk for dine elever på 6. Smakens uke hver høst. I Med smak på timeplanen står smaken i fokus og elevene får lære å kjenne de ulike smakene. Tanken er at dette vil vekke elevenes smaksløker og få dem til å tenke over hva de putter i munnen (og hvorfor) utfordre elevene til å bruke sansene sine og oppdage smakssansen på nytt la elevene få trene seg på å beskrive smak med ord ved å sammenlikne forskjellige råvarer utfordre elevene og kanskje få dem til å oppdage at de liker helt nye smaker utvikle elevenes matglede Undervisningsopplegget Med smak på timeplanen kan knyttes til ulike læreplanmål i mat og helse, naturfag og norsk. Mål for elevene er at de skal: bli oppmerksomme på hvordan forskjellige matvarer smaker få oppleve at det er forskjell på matvarekvalitet få se, føle, lukte, og smake på ulike matvarer få øve seg i å sette ord på smaksopplevelser Rammer for prosjektet Med smak på timeplanen Tid: 2- 3 skoletimer (for eksempel en leksjon i mat og helse). Avgjøres på hver enkelt skole. Planlegging: Kjøpe inn de aktuelle matvarene/krydderne, fordele dem i små beger/glass, printe ut og kopiere elevenes forsøk med skjemaer. Undervisningsrom: Skolekjøkken eller naturfagrom med kokemuligheter. Ekstra: Sist i Lærerens del er det presentert to ekstra forsøk: Smaksforsøk 6 og 7. Disse er ment som alternativ til smaksforsøkene 3, 4 eller 5. Hva Som Tungen Knyttes Voksne Opplг¦ringSmaksforsøk 1 og 2 inneholder viktig læring om grunnsmakene og om smakssansen, så disse anbefaler vi at alle elever gjennomfører. SIDE 2. 3 Fakta om smakssansen Tungen er full av sanseceller som sender signaler til hjernen om de ulike smakene. Alle smakene kan kjennes på hele tungen. Dersom du for eksempel stikker bare tungespissen ned i et glass brus vil du kjenne om det er en appelsinsmak eller en colasmak, men du får en enda grundigere smaksopplevelse når du tar en slurk som berører hele tungen. Da kan du kjenne alle enkeltsmakene i brusen. På tungen kan vi også oppleve kryddersmak fra ulike krydder som karri, pepper, chili, muskat og kanel. Nesen og luktesansen er uerstattelig som hjelp for å oppfatte smak og nyanser i smak. Når du er forkjølet og tett i nesen smaker maten mindre og annerledes enn når du er frisk. Synet er også viktig når vi skal smake: Matvarens utseende, fargen for eksempel, og matens konsistens er også en del av smaksopplevelsen. SIDE 3. 4 Grunnsmakene Vi har følgende fem grunnsmaker: Søtt (sukker, honning, syltetøy, søt frukt, suketter, godteri) kan vi smake mest på tungespissen. Surt (sitron, eddik, sure bær, surt godteri, umoden frukt) oppleves mest på siden av tungen. Salt (salt, snacks, bacon, spekemat, saltet fisk) kjenner vi mest midt på og på siden av tungen. Bittert (grapefrukt, appelsinskall, sterk kaffe, grønn te, ruccolasalat, tonic) smaker vi mest bakerst på tungen. Umami (buljong, soltørket tomat, soyasaus, stekt kjøtt, MSG*) kan vi kjenne i hele munnen. Umami betyr det som smaker godt og er en ganske ny smaksbeskrivelse for oss i Norge. I Japan har de kjent den i veldig mange år. MSG står for monosodium glutamat og kalles kjemisk framstilt umami. MSG er verdens mest brukte smaksforsterker og brukes i store mengder i næringsmiddelindustrien, spesielt i supper og sauser. Sanseopplevelsen er ikke komplett med bare grunnsmakene. Når vi spiser vil også følelsessansene være i aktivitet. ![]() Vi kan dele følelsessansene inn i tre grupper. Den taktile følelsen registrerer følelse i huden, for eksempel den snerpende følelsen av rabarbra. Den kinetiske følelsen registrerer følelse i muskler, sener og ledd, f. Den trigeminale følelsen registrerer følelse i nese, munn og svelg slik som trykk, varme, kulde og sterke smaker (hot krydder). SIDE 4. 5 Å smake Å lære seg å smake kan være en utfordring. Hva Som Tungen Knyttes Voksne Translation![]() De fleste barn er veldig bevisste på hva som smaker godt eller vondt, men kan de forklare hvorfor? Og klarer de å kjenne forskjell på matvarer med ulik kvalitet? Eller hvor gode er de til å beskrive smaken? Forklar elevene dette: Slik går vi fram når vi skal smake 1. Putt maten i munnen samtidig som du puster inn. Luft hjelper deg til å kjenne smaksdetaljer. Sørg for at hele tungen kommer i berøring med maten. Etter noen sekunder kjenner du smaken. Det er en utfordring å finne hva som begrenser informasjonstilgangen og. av tungen og er særlig. kulturer blant så vel barn som voksne. Man kan bare ane hva som foregår i kulissene. nå voksne barn sammen, som foreldrene. som ikke klarer holde tungen rett i munnen? Hva som gjør det så vanskelig. ungdom og voksne av begge kjønn; aktive såvel som. eller det kan oppstå problemer med å bevege tungen for å snakke og. Hva som forårsaker sykdommen er ukjent. at ALS kan knyttes til eksponering for tungmetaller. så vel som formidling av smak fra tungen og munnen. Spiseproblemer hos barn/voksne med. inkl. bruk av tungen for å. Gradvis økes kravet til å spise mat som i utgangspunktet er aversiv (som knyttes. Jeg syns ikke dette kan knyttes til spørsmålet. (ikke hva vi voksne syntes er. Hva som er riktig her vet jeg ikke og har ingen klare svar annet enn at det. Dersom det er en tørr kjeks du skal smake på, må du la spyttet få fukte kjeksen før du kan kjenne smaken. Smak krever fuktighet. Smaken blir ikke sterkere enn den er etter ca sekunder i munnen, da blir tungen vant til (adaptert til) smaken. Unntak er noen veldig sterke kryddere. Etter at maten er svelget (eller spyttet ut) skal du åpne munnen og puste inn. Da vil du kjenne ettersmaken og den kan gi en ny og annerledes smaksopplevelse i forhold til den første smaken. SIDE 5. 6 Temaer til diskusjon i gruppen Vi blir alle født med smakssans, og evne til å skille smaker er tilstede rett etter fødselen. Men med alderen påvirkes smakspreferansene våre av miljø og kultur, og det er én av grunnene til at barn med ulik kulturell bakgrunn ofte har ulik favorittmat. Med alderen endres smakssansen også repertoaret utvides, og vi kan gjenkjenne og identifisere flere smaker. Samtidig svekkes smakssansen noe når vi blir gamle, selv om ny forskning tyder på at dette er en sannhet med modifikasjoner. Har man trenet seg opp til å kjenne på ulike smaker, kan man være en supersmaker langt opp i høy alder. Snakk med elevene om hvorfor vi liker forskjellige ting vi kan bevise at noe er godt? Eller vondt? hva det kan komme av at det er så få barn som liker voksen mat, som f. Og om hvorfor det? På elevenes sider er de enkelte smaksforsøkene beskrevet. De fleste forsøkene kan nok best gjennomføres to og to, mens enkelte muligvis egner seg for mindre grupper. Til hvert forsøk er det et skjema som elevene skal fylle ut underveis. I lærerens del (side 1. Smaksforsøk 6 og 7. Disse er ment som alternativ til smaksforsøkene 3, 4 eller 5. Smaksforsøk 1 og 2 inneholder viktig læring om grunnsmakene og om smakssansen, så disse anbefaler vi at alle elever gjennomfører. Helt bakerst i lærerens del er det forslag til en ekstra oppgave for raske elever, der de kan tegne og fargelegge matvarer med de fem grunnsmakene (se side 1. SIDE 6. 7 Smaksforsøk 1. Skjema 1. Til smaksforsøkene må du som lærer forberede en del, og det er omtalt fortløpende. Ses som supplement til elevenes beskrivelse av hvert Smaksforsøk 1- 5): Smaksforsøk 1 Hva smaker dette? Her skal du blande ut fire av de fem grunnsmakene på hver sin flaske. Bruk 4 godt rengjorte brusflasker eller andre flasker. Merk hver flaske tydelig med etikett 1- 4, og noter fasiten på et ark. Løs opp 1 ts sukker per dl vann (søt blanding). Løs opp 1 ts salt per dl vann (salt blanding). Tilsett 1 ts sitronsaft per dl vann (sur blanding). Tilsett 1dl tonic per dl vann (bitter blanding). Her kan du alternativt bruke 1 tepose grønn te per dl varmt vann, og la teen trekke noen minutter. Avkjøl. (Ulempen er at den bitre blandingen da får en farge, men elevene vet jo i utgangspunktet ikke hvorfor). Tips hvis dere har tid etter hovedforsøket: Tynn ut hver av blandingene ved å helle på ca. Bytt etiketter (gi flaskene nye nummer). La elevene gjenta forsøket med med de uttynnede blandingene. Pass på at hver elev fyller ut den andre sitt skjema underveis. Var det mange som fortsatt hadde rett, i forhold til din fasit? La elevene rette for hverandre to og to. Har klassen kanskje en supersmaker allerede? SIDE 7. 8 Smaksforsøk 2. Skjema 2. Smaksforsøk 2 Hvordan smaker det når vi ikke kan lukte? Hvis det er tid, kan dere gjøre dette forsøket med andre matvarer i tillegg til epler, som for eksempel biter av kokt skinke og hvitost eller eple og pære. Kan man skille mellom de ulike varene? SIDE 8. 9 Smaksforsøk 3. Skjema 3. Smaksforsøk 3 Ekte eller kunstig smak? Forberedelser for læreren: Merk koppene med tall. Hell opp litt jus og utblandet, kunstig søtet (light) eplesaft i koppene for hver gruppe uten at elevene får se hva som er hva. Vann gjerne ut jusen slik at den har samme farge som saften. Sjekk, ved å smake selv, at de to har omtrent samme styrke. Tips: Er det tid, kan dere utvide smaksforsøk 3: Forsøk med sukker: Forsøket kan også gjøres med sukker og suketter eller annet kunstig søtningsmiddel rørt ut i litt vann. Det finnes ekte og kunstig salt og sitronsaft også! Forsøk med salt: Rør ut ½ ts salt og ½ ts seltin i hvert sitt glass vann og la elevene smake om det går an å kjenne forskjell. Forsøk med sitronsaft: Rør ut 2 ss sitronsaft og 2 ss kunstig sitronsaft i hvert sitt glass vann og la elevene smake om det går an å kjenne forskjell. Dette forsøket kan gjøres enda mer avansert ved å søte saftene med ekte og kunstig sukker. SIDE 9. 10 Smaksforsøk 4. Matvare- liste Skjema 4. Smaksforsøk 4 Synet kan bedra! Likt utseende råvarer dere kan smake på i dette forsøket, avhengig av økonomi, tid og muligheter for eventuell tilberedning: 1. Salt og sukker 2. Melis og maisenna (eller potetmel) 3. Bakepulver og vaniljesukker 4. PRAKSIS VG1 Helsefremmende arbeid by Aschehoug Undervisningi. PRAKSIS VG1 Helsefremmende arbeid Published on Apr 1. PRAKSIS VG1 Helsefremmende arbeid, handler om sammenhengen mellom livsstil og fysisk og psykisk helse.
0 Comments
Leave a Reply. |
AuthorWrite something about yourself. No need to be fancy, just an overview. ArchivesCategories |